40-rskrise, treningssenter, solarium og snt.

Nr jeg var p slutten av 30-ra begynte jeg virkelig bekymre meg for hva jeg skulle bruke denne kjente krisa til. Jeg har p en mte brukt opp de mest kjente av dem. Jeg hadde kabriolet som 18-ring. Motorsykkel gjorde jeg unna i 20-ra, og jeg begynte fly nr jeg var 30. Jeg har ogs prvd bytte til yngre dame en gang, uten at det ble en snn enormt stor suksess, s hvordan jeg skulle mte 40-ra som nyskilt tobarnsfar med sviktende kondisjon, voksende mage og viker i hret som gjr at jeg vurderer bytte etternavn til Vikerhaugen, var p en mte en ganske stor bekymring.

Skuffelsen var ganske stor da dagen kom, og det at jeg var midt i livet skulle feires uten at jeg merka noe som helst til noen indre krise. Jeg tenkte for meg selv at dette kanskje skulle forbig i stillet, men der tok jeg jammen feil. Jeg har alltid vrt litt treig i utviklinga, og dette gjaldt jo selvflgelig den kjente 40-rskrisa ogs. Det skulle vise seg at jeg mtte nrme meg 41 fr det skjedde noe som helst. Den six-pacen jeg fikk utdelt nr jeg var barnehageunge og som aldri har trengt noe vedlikehold har i lpet av de siste ra blitt bytta ut med noe som ligner en gjrende vin-ballong, og trapper med mer en 12 trinn blir sett p som en utfordring, og etter et tupp i rva fra en bedriftsrdgiver var saken klar, jeg skulle begynne p treningssenter.

Et treningssenter er et sted jeg aldri har satt mine bein fr, og jeg har sjelden flt meg s liten som da jeg pna dra og stakk nesa innafor for frste gang. Det som mter meg er ei utrolig sprek lita dame som var blid og imtekommende som bare det. Jeg fikk stotra fram mitt budskap, og hun grep muligheten med begge hender. Her skulle det trenes. Eller, ikke med en gang da, frst mtte jeg fylle ut et skjema med vitale data, ml for treninga og eventuell sykdommer, s skulle dama lage et program til meg. Nr hun gir meg skjemaet titter hun litt p meg og sier: "du kan bare skrive utfyllende p baksida alts", noe som fortalte meg at det kanskje var p hy tid oppske et slikt sted som dette. Etter utfylling mtte jeg vente ei uke p at skjemaet skulle studeres og treningsprogram produseres.

N skal det vel ogs nevnes at jeg egentlig aldri har trent noe som helst tidligere, og jobben min bestr stort sett i sitte ganske stille, s grunnlaget var vel p et niv vi kan kalle helt fravrende.

Etter ei uke var endelig dagen kommet, gjennomgang av programmet og opplring sto p timeplanen. I nyinnkjpt treningsutstyr, pulsklokke og to treningsapper p telefonen mtte jeg opp, og jeg kjente helt klart igjen flelsen fra frste skoledag. Jeg flte meg liten og sjenert p veg inn i en helt ukjent verden.  Det frste som skjer er jo selvflgelig at jeg blir sent rett opp p tredemlla, og beskjeden er grei: Lp i 15 minutter.

Og jeg lp. Mens jeg lp for harde livet uten komme meg av flekken begynte jeg titte litt rundt meg p de andre som var der, men fant fort ut at her er det best holde ya for seg selv, for her er det jammen rom for en #metoo sak eller to, og som den sjenerte smbonden fra indre stlandet som jeg faktisk er, s ble det stirre p klokka som tikka seg uendelig sakte opp mot 15 minutter.

Da jeg heseblesende hadde fullfrt det kvarteret tenkte jeg som s at dette var da ikke noe problem, men jammen tok jeg feil igjen. Det holdt selvflgelig ikke med lping, her skulle alle kroppens muskelgrupper trenes. Dama viste og demonstrerte alle velsene jeg skulle ta, og vi begynte med bein. Lra skulle trenes bde foran og bak. Deretter tre forskjellige apparater for armer, en for bryst for s avslutte med rygg og mage. Det gikk ogs ganske fint, og inni mitt eget hode var jo PT-dama skikkelig imponert, men etter litt ettertanke gikk det jo opp for meg at dama fr jo betalt for vre imponert. 

Etter at kroppen var trent og alle musklene skrek i protest var det nye 20 minutter p tredemlle, og etter det brukte jeg noen minutter p komme meg inn i garderoben p bein som fltes som nykokt spagetti.

I skrivende stund har jeg gjennomfrt programmet mitt 11 ganger, og med 35 minutter p tredemlle hver gang har jeg ftt god tid til studere klientellet litt snn i smug. 

Jeg fr nesten begynne med de som jobber der. Det er damer som er litt opp i ra (jeg tr sjelden tippe alder, men trur ikke jeg tar mye feil om jeg sier de er snn ca. midt i 50-ra). Disse er rimelig godt trent, og arbeidsantrekket er tights og treningstopp. Trivelige damer som rusler rundt og deler sin kunnskap og kommer med gode rd til de som trenger og nsker det. 

Treningssenteret jeg gr p er delt inn i tre "soner". Det frste man kommer til er ei sittegruppe, eller fritidsklubben som jeg kaller det. Der serveres det kaffe og cookies. Her sitter alle de som "trener" 3-4 timer daglig. Jeg har egentlig alltid vrt imponert over de som skryter p Facebook av lange treningskter hver dag, men etter ha studert denne gruppen mennesker over litt tid vil jeg ansl at effektiv treningstid er mindre en 15 minutter daglig, og at den sosiale biten er langt viktigere en treningsutbytte. Disse menneskene har selvflgelig siste mote da det gjelder utstyr og treningsklr. 

Litt videre innover kommer man til tredemllene og apparatene, alts det omrdet jeg (og de fleste andre) bruker. N er det ikke s veldig mange som bruker det da, for de aller fleste holder seg til fritidsklubben da det sannsynligvis er langt mer behagelig en bruke apparatene, s de slipper jeg i grunn dele med s mange. Det er umulig sette de som faktisk bruker dem i en bs, for her er det alle folkeslag. Alt fra jenter i tenrene til pensjonister, og selvflgelig alt i mellom. Dette er en gruppe mennesker som har p seg lstsittende treningsklr og som jeg faktisk tror har et nske om komme seg i bedre form. Her finner vi  selvflgelig ogs et par "vandrere", alts menn i 50-ra med tynt hr og hengemage som vandrer rundt for skravle med de som faktisk trener.

Innerst i lokalet er det vekter og manualer, og her er det kroppsbyggerne som dominerer. Her str bde gutter og jenter i alt for trange klr og ser seg i speilet mens de lfter noen vekter, og jentene blir selvflgelig godt instruert i riktig lfte-teknikk av muskel-gutta.

I garderoben er det 12 skap, men jeg har enda ikke klart plukke meg ut noen favoritt, men nr jeg har prvd alle tror jeg nesten det blir verst til hyre jeg ender opp med. I dusjen derimot klarte jeg knekke koden med en gang, og det ble innerst til venstre som ble min favoritt. Jeg har fortsatt ikke vendt meg helt til nakne menn som lser alle verdens problemer i garderoben, men er p god vei til takle det ogs.

Nr jeg hadde kommet i gang med treninga og for frste gang p mange r titta nedover min egen litt dvaske kropp ble jeg oppmerksom p hvilken farge den hadde, og den var skummelt lik en bolledeig. Dette er jo ting man kan gjre noe med, og jeg bestemte meg for ta en tur p solstudio.

Dette er jo noe jeg faktisk har prvd fr, selv om det er over 20 r siden sist. Den gangen funka det snn at man putta 20kr inn i en automat, s starta senga opp og slukna igjen etter 20 minutter. Jeg utstyrte meg selv med en 20-kroning og prve snike meg usett meg inn p et av "byens" sol-senter.

Vel inne oppdager jeg til min store lettelse at jeg er helt aleine og lokalet virker tomt og forlatt. Jeg skjnte med en gang jeg kom inn dra at jeg var p litt tynn is, for her var det absolutt ikke noe sted putte penger. Neida, jeg mtte laste ned en app og lage meg en konto.

Mens jeg dreiv med dette hadde nok bestyrerinna sett p overvkningskjermen sin at her var det en frstereisgutt som trente assistanse, og hun kom lpende til for redde meg. Dama i 60 ra hadde en kroppsfarge som enhver mulatt ville vrt misunnelig p, og en hud som et strykejern ville sett p som en umulig utfordring, men hun kunne sine saker. Med en Petteres- og whiskystemme ble jeg ble instruert i hvordan appen funker, hvordan hudkrem-automaten virker og hvilke etiske retningslinjer som gjelder, samt at jeg mtte vre 18-r for ha lov til ta sol.

Deretter var det instruksjon i selve solariet, og her har det skjedd en rliten utvikling de siste 20 rene. Jeg ble belrt om spaghettirr, aqua og aroma og gud vet hva fr dama forsvant ut dra og nska meg lykke til.

15 minutter senere ligna jeg mest p en nykokt kreps og var ganske langt unna den lysebrune fargen jeg egentlig hadde sett for meg, men er fast bestemt p gi det noen sjanser til.

Nr jeg tenker over de siste mnedene i livet mitt m vel konklusjonen bli at jeg havna i en eller annen form for krise til slutt jeg ogs, selv om den meldte sin ankomst litt seinere en jeg hadde regna med. Heldigvis synes jeg fortsatt det er litt kjedelig g p ski, s Birken blir nok utsatt p ubestemt tid.

 

Mann

I mangel p tid til skrive noe nytt, s velger jeg i dag dele noen gamle skriblerier fra den gangen jeg prvde meg som familiefar.

Jeg er mann. Jeg kan sveise, jeg kan kjre gravemaskin (jeg tror faktisk jeg kan kjre alt med motor), jeg kan snekre, jeg kan henge opp gardinstenger, og seinest i gr skifta jeg bemsekraftforsterker p bilen til fruen i 15 kuldegrader. Jeg satte meg inn i hvordan bde vaskemaskinen og oppvaskmakinen virker nr vi fikk dem, og jeg klarer bde stryke klr og vakse gulv om jeg virkelig gr inn for det. Jeg har til og med sitti oppe om natta og sydd en revna parkdress snn at den skulle vre klar til barnehagen morgenen etter. Det er da vel liten tvil om at jeg er mann? 

I dag skulle jeg opp i 2.etasje og legge p nytt dynetrekk p hele 3 senger, og instruksene var klare: De to like skal p rommet vrt, og det siste skal p rommet til minsten, absolutt ingen muligheter til gjre feil her.  Da jeg kommer opp ser jeg at jeg har 3 forskjellige dynetrekk med meg: Et rutete, et stripete og et blomstrete, og roper ned til fruen: "skulle det vre to like her? Jeg har ftt tre forskjellige!", og svaret kommer kjapt: " det er to like der", og jeg svarer: "nei, det er tre forskjellige..", og fruen sier: "det trur jeg ikke p!".

Egentlig s syns jeg det er litt morro at jeg for en gangs skyld har rett, og smiler faktisk litt for meg sjl nr nr husfrua sjl er p vei opp trappa for vise meg at hun har rett og jeg har feil.

Og tror du ikke jammen jeg tok feil igjen? Hvordan i all verden kunne jeg vite at det stripete og det blomstrete var like??? Er nok ingen tvil om at jeg er mann...

 

KK

Bygdefesten

I helga var jeg p bygdefest. Ikke en lokal en der jeg bor, men en snn skikkelig en, der absolutt alle er seg selv. Jeg ble bedt med til Ydersbotn, eller "Yddersbnn" som de innfdte sier. Ydersbotn er p en mte det stedet gud glemte at eksisterte, Telenor ga opp, og jeg tror Telia valgte overse hele stedet. Det ligger s langt sr i Akershus som det er mulig komme, men uansett hvilken retning du ser i, s ser du til stfold. Det er faktisk umulig kaste en stein p dette stedet uten treffe i et annet fylke. Bortsett fra om du kaster nordover da, for da treffer du det fylket du str i. Det viser seg nemlig at Akershus har en slags utlagt tarm som som de da har valgt legge inn i stfold, og denne tarmen kalles Ydersbotn. 

Jeg ble mtt i dra av den typiske dr-gjengen. Denne gjengen som samler seg utafor dra p snne fester har som regel et eget sprk, og det virker for meg som et relativt primitivt sprk som vi som oftest kan finne hos primater. Vi kjenner igjen ord som "yyy" og "drekka", men ellers er det en form for grynting som kan vre litt vanskelig forst. I dette tilfellet skulle vise seg vre vennligsinnet grynting, og jeg ble vist inn i lokalet. 

Vel innenfor begynte en spennende oppdagelsesferd, for her var det jammen mange inntrykk som skulle fordyes. Det var levende musikk, for i et hjrne hadde de jammen klart plassert et helt orkester. N var det riktignok et enmannsorkester, ei gammal dame p rundt 70 som spilte synth og sang Abba-sanger, men folk dansa og var fornyde. Klientellet p festen hadde et aldersspenn fra 15-92, alts en helt typisk fest p bygda der alle er med. Det virket som om alle kjente alle, og jeg er litt usikker p om de egentlig merker forskjell p familiefest og bygdefest. Jeg har tidligere nevnt dr-gjengen, men nr jeg kom innenfor dra var det en annen type festdeltager jeg fikk ta i nrmere yesyn, nemlig bygde-orginalen. Joda, Ydersbotn har sin helt egen bygdeoriginal. Denne fyren var etter ryktene kun ute og kosa seg denne ene gangen i ret, og han hadde en noe spesiell hilse-teknikk. Hans mte nske velkommen p var dra folk i skjegget, og de som ikke hadde skjegg var ikke verd hilse p.

Jeg skulle ogs snart oppdage at ystein Sundes aller strste fan var p denne festen, og da han hrte at jeg var fra Odalen begynte historiens mest intense Sunde-quiz. Det ble gjort klart p forhnd at om jeg ikke klarte denne, la oss kalle det inntaks-prven, s kunne jeg bare glemme bli godtatt der i bygda. N har jeg opp gjennom ra hrt det meste av Sunde, s jeg klarte meg da spass at jeg fikk bli ut kvelden.

Fr jeg dukka opp hadde de starta kvelden med snitter, alts et spleiselag. Alle smrer med seg noen snitter hver, og s ender det med at alle spiser sine egne snitter, for de er livredd for hva naboen har klart smre sammen. Disse snittene skulle vise seg vre av stor betydning for valg av drikkevarer for den litt finere delen av selskapet. De  hadde vrt p polet og handla vin for anledningen, og ei av damene kunne betro meg at hun denne gangen hadde spurt om hjelp til finne en perfekt vin til snitter. Ei anna dame jeg prata med hadde kjpt den billigste 3-literen de hadde, men hun pst hardnakka at etter halve dunken smakte det ikke s ille. Andre igjen satsa alt p sprit-lotteriet, og svelget ned maten med gevinsten.

En fordel p snne bygdefester, er at det bare er legge seg nr man er sliten, og ingen kommer og kaster deg ut av den grunn. Regelen er at den som vkner frst om mrran begynner rydde uten ndvendigvis vekke de andre som ligger rundt i kriker og kroker for slappe av litt, og det er i alle fall forbudt forstyrre de som ligger i klynge.

Nr jeg oppsummerer s hadde jeg en riktig morsom og hyggelig kveld i et av Norges bygdesamfunn, og selv som tilreisende ble jeg tatt godt i mot, og utp kvelden var det nesten s et par av festdeltagerne behandla meg som en av sine egne, men bare nesten alts. S takk til "Yddersbnn" for en spennende oppdagelsesreise.

Denne gangen har jeg knipsa bildene selv, men hvem som skal ha cred for bildet jeg tok bilde av aner jeg ikke.

 

 

Barnebokforfatteren

Fra tid til annen hender det at det dukker opp en ide som akkurat der og da virker supersmart, men som det i ettertid viser seg at jeg m ta opp til revurdering. Et godt eksempel er den gangen jeg tenkte at jeg hadde en helt super ide til en barnebok. Ideen var vel egentlig grei nok, men det var gjennomfringa og forfatter-evnene mine som kanskje ikke var helt der de burde vrt.

Den skulle handle om tordivelen Laila. Laila var tobarnsmor og jobba som naver, samt at hun vaska noen hus snn p si. Historien begynte veldig bra med skildringer fra hverdagen til denne litt travle tordivelen, der hun fly rundt mellom mter med saksbehandleren i Nav, til svarte vaskejobber og vi fikk til og med flge henne nr hun styra med oppflging av barna sine p bde skole og fritidsaktiviteter. Som dere skjnner levde Laila i begynnelsen av historien et ganske vanlig og kjedelig A4 liv, men etter hvert som historien skred frem skulle det vise seg at Laila levde et hemmelig dobbeltliv. I kapittel 6 skulle vi plutselig f vite at hun drev et insekts-bordell under badekaret, der hun hadde bde dgnfluer og vinge-maur i stallen sin. Hun hadde saksedyret Hunk som drvakt, og gresshoppa Drunk var bartender. Hun hadde til og med en yenstikker med navnet Kopter som fly overvkningsrunder rundt p badet to ganger i timen for speide etter de skumle spesialetterforsker-biene, med herr Stikkert i spissen, bare snn i tilfelle de skulle finne p ta en rassia under badekaret. N var i utgangspunktet ikke Laila s veldig redd for akkurat det, for Stikkert var en av de faste kundene som alltid fikk spesialbehandling av sjefen sjl.

Som alle gode historier mtte jo ogs denne ta slutt en gang. Herr Stikkert ble tatt for korrupsjon, og det kom en ny spesialetterforsker med navnet Burre inn i historien. Dessverre for Laila skulle det vise seg at Burre hadde en fortid i Homsepatruljen, og var absolutt ikke interessert i de tjenestene Laila hadde tilby, og den store rassiaen var et faktum. Laila mista jo etter dette selvflgelig sttten fra Nav, ingen i bygda ville lenger ha gulvene sine vasket av ei som hadde en dom for prostitusjon og barna ble adoptert bort. Hele historien avsluttes med at Laila setter en overdose heroin p drterskelen mellom kjkkenet og gangen i 1.etasje.

En annen ide jeg hadde var skrive om tannfe-sentralen, og denne gangen skulle det vise seg g veldig mye bedre en det gjorde i historien om Laila. Tanken var at det umulig kunne vre bare en tannfe som rakk rundt til alle barna, men at det rett og slett mtte vre en sentral som organiserte alt sammen. N skulle det vise seg at det drive med innsamling av tenner, og attptil betale for dem, det var en utrolig drlig butikk.

Allerede i kapittel 2 var pengebingen tom, og styret i tannfe-sentralen mtte g nye veier for skaffe frisk kapital. Det ble i samme mtet diskutert et forslag om at de barna som hadde stygge og hullete tenner skulle begynne betale for bli kvitt tannstubbene sine, men her kom faktisk barneombudet inn i bildet, s det ble ikke noe gjennomslag for det forslaget. De endte i stedet opp med gjre et kupp i verdensbanken i reineste Olsenbanden-stil. De ble jo ogs selvflgelig tatt og ble bura inne p livstid hele gjengen, og det er derfor foreldrene n har tatt over hele geskjeften.

Etter det siste forsket har jeg jo forsttt at barnebokforfatter kanskje ikke er helt den sjangeren som passer meg best, og min egen konklusjon er at uansett hvilket tema jeg velger skrive om s sliter jeg med holde meg til et bestemt tema, og alt jeg prver meg p skjrer p et eller annet tidspunkt ut i en mer eller mindre uheldig retning. Konklusjonen er at alle mine historier br f plass p maksimalt 2 A4 sider, da blir ikke muligheten for feilskjr s enormt stor.

 

KK

 

Google har nok en gang vrt rundhndet med utdeling av bilder.

Verdensmesteren

Jeg er best. Ikke bare best i bygda eller i landet, men jeg tror faktisk jeg er best i hele verden. Til kjre bil. Jeg tar alltid de riktige avgjrelsene og velger alltid riktig fart, og om du meiner noe annet er det du som tar feil og jeg som har rett. Kjrer du raskere en meg kjrer du som en tulling som aldri skulle hatt lappen, og kjrer du saktere en meg er du ei supertreg snile som ikke har noe i trafikken gjre. Hvor fort jeg kjrer varierer jo selvflgelig etter som hvor drlig tid jeg har, men uansett er min hastighet den rette. 

 

P veg til jobb en dag her var det utrolig nok flere en meg som hadde valgt riktig fart. Det var tett sndrev, men det var noenlunde bart i sporene i hyre felt. Det var endels k i det nevnte feltet, og venstre felt l der ubrukt og relativt drlig bryta, og farten l p mellom 70 og 80km/t. Perfekt for meg, og jeg skulle for en gangs skyld rekke jobben med god margin. P4 p radioen og lite stress, rett og en god morgen. S kommer han opp bakfra, denne ene tullingen som aldri skulle hatt lappen. Han kjrer ikke, han "flyter" forbi i venstre felt, det er lite som minner om kontroll p det denne fyren gjr, men mye tyder p at han muligens sto opp litt seinere en fornuftig. N skal det legges til at bde biltype og registreringsnummer tilhrende ei bygd rett sr for Oslo tilsier jo at denne fyren muligens fler han har rett til flge litt andre regler en det jeg (verdensmesteren) m flge, men uansett, resultatet ble det samme. Han forsvinner framover som en gammal sjark i full storm, og plutselig er det ikke baklys jeg ser lenger, men frontlys, og s baklys igjen, fr han smeller inn i autovernet og sprer bilen sin over en strekning p 300 meter. Der forsvant morgen-idyllen. Ken som gikk i 80 gr n i 0. P4 har gtt fra vre god morgen-underholdning til melde fakta jeg absolutt ikke vil hre, og jeg selv har blitt en del av en nyhet de prater flittig om. Jeg kan glemme det for en gangs skyld komme tidsnok p jobb. Det kan egentlig de 400 andre bilene i ken ogs glemme. Uansett hva denne fyren hadde det s travelt med rekke, s rakk han det ikke, men at han skulle ta med seg alle andre i fallet var det neppe noen andre en han selv som hadde planlagt. 

Jeg kjrer traktor ogs, jeg er egentlig ikke bonde men jeg er glad i late som. Nr det gjelder oss som kjrer traktor finnes det to typer: Det er meg, og s er det resten. Finnes det noe mer irriterende en bli liggende bak den jvla bonden som ikke har vett til en gang kaste et blikk i speilet og se p den superfrustrerte ken bak seg? Den bilen som ligger som nummer to i ken der minsten har driti p seg og storesster griner fordi hun m tisse, mens traktoren duver avgrde p digre hjul forbi plass etter plass som kunne vrt perfekt til slippe forbi ken av bilister med stadig hvitere knoker og rde ansikter. Redskapen er s brei at mtende trafikk kommer med to hjul i grfta, og om det ikke skulle komme noen i mot benytter bonden muligheten til legge seg midt i veien, for inni sitt hode har han jo akkurat like mye rett til bruke veien som alle andre har.  

Her er jeg heldigvis ogs verdensmester da, og JEG har jo selflgelig alle rettigheter til ligge fremst i ken ;P

KK

 

Bildet er nok en gang funnet via Google. Tror muligens det er brukt i en tabloidavis en eller annen gang.

 

 

Kondomdress-mafiaen

Vi har alle sett dem, og vi har alle et forhold til dem. De kommer i mange fasonger, men de har et par ting til felles. De er sleske menn over 40, de har totalt glemt alt av normal folkeskikk og de skal vinne Birken. De kommer i to hoved-grupperinger, sommer og vinter. Jeg mistenker at mange stiller i kombinert, og stiller i bde sommer og vinter-katogorien. Jeg prater selvflgelig om kondomdress-mafiaen.

Vi har alle kjent p frustrasjonen over ta igjen denne gjengen. Kona sitter hjemme og er sur, middagen er kald og gutta p sykkel har all rett i verden til sykle akkurat der det passer dem. Det at det finnes bde regler og normer teller ikke for den som er den lykkelige eier av en kondomdress, da stiller man i sin helt egen klasse som hever seg langt over de regler vi vanlig menige m flge.

For en del r siden var jeg s heldig at jeg fikk bruke ei uke i Kongens klr, jeg var p Heimevernsvelse i Telemark. Da vi endelig hadde sltt leir, ftt fyr p blet og de drlige damevitsene begynte florere i teltene gikk alarmen. Vi skulle forflytte oss. Utstyret ble pakka p MB240  (forsvarets feltvogner) og Scania lastevogn, og vi skulle trene p kjre i kolonne. Kolonna var lang (nesten 50 kjrety) og veien var bde smal og bratt. Alle som har hatt mer en 40 minutter i forsvaret kjenner jo til den enorme akselerasjonen i forsvarets feltvogner der de gr p en blanding av 2-taktsolje og parafin, og en forbikjring av en trering p sparkesykkel er p ingen mte unnagjort p sekunder, her prater vi minutter. Jeg er heldig og blir satt som sjfr p en Scania P93, og kan riktig kose meg der jeg sitter og kjrer som bil nummer tre i kolonna. Og du gjetter riktig, rundt en sving ser vi mannerumpa i tights duve opp og ned. Og det gr sakte. Utrolig sakte. Og det er bratt. Hastigheten synker til 4-5 km/t. Men tror du thigts-mannen flytter seg? Neida, men vingler gjr han, s det er p ingen mte noen fare for at noen i hele verden hadde turt prve kjre forbi. Ikke en gang om russerne hadde begynt slippe flybomber over oss hadde denne fyren flytta seg. Det skulle ta hele 24 minutter fr han gikk av sykkelen og begynte trille opp de bratteste bakkene, men tror du fyren tenkte tanken om at han kunne benytte kanten? nei du, med den fine kondomdressen, og en sykkel som sannsynligvis kosta mer en halve kolonna til sammen hadde han alle rettigheter til utsette den ventende krigen. Det var omtrent n kolonne-lederen gikk ut av bilen, jogga tre skritt for geleide denne herren ut av veibanen. De diskuterte, de gestikulerte, og s ble han bde han og sykkel bret ut i grfta mens 28 feltvogner, 12 ambulanser og 6 lastebiler passerte og krigen kunne fortsette.

En annen gang skulle jeg til Skien lufthavn med gammal Jeep Cherokee diesel med bil-tralle hengende etter, og det gr p en mte ikke veldig fort. Vi prater her om 0-100km/t p aldri, og 0-80 p en 40-50 sekunder. 4 minutter etter at jeg svingte av E18 tok jeg dem igjen. Hele mafiaen var visstnok ute p en og samme gang. P samme sted. Jeg hadde en avtale jeg i utgangspunktet hadde rimelig god tid til rekke, s jeg ble ikke en gang frustrert nr jeg tok dem igjen, frustrasjonen begynte ikke fr 10 minutter senere. Denne gjengen hadde nok lrt sin disiplin og struktur fra alle andre steder en forsvaret, for her var formasjonen hverken rekke eller linje, de brukte den velkjente klynge-formasjonen. Smal klynge ved mting av andre kjrety, brei klynge nr vi ikke mtte noen. For de som har kjrt nevnte strekning, s veit dere at veien er smal, bratt og ikke det i kan kalle snor-rett. Etter 20 minutter begynte frustrasjonen virkelig melde seg for fullt. Svetten begynte piple, knokene var hvite rundt rattet og sprkbruken (heldigvis var jeg aleine i bilen) ndde nye hyder. Kraftuttrykk som bde brdhuer og suppegjker satt lst. N skal det sies at bakerste mann i flget gjorde noen forsk p vinke meg forbi, og etter rundt 30 minutter tenkte jeg at fyren kunne f ddsnsket sitt oppfylt, og jeg freste forbi. N skal det sies at det ble mer fres en fart, og fyren som vinka hadde vett nok til bremse, s jeg kom forbi den ene. Det eneste jeg oppndde var ei ny thigtskledd rumpe se p, samt at jeg n var en del av flget, og her ble jeg. Det skulle ta hele 47 minutter fr de, av en eller annen merkelig grunn, skulle en annen veg en det jeg skulle.

Det ser idyllisk ut, ikke sant? Familietur, sekken er fylt opp med Kvikk lunsj og kakao p termos. Veslejenta stabber stolt avgrde p nye ski, og til og med frua smiler et sjeldent smil. Helt til den selverklrte toppidrettsutveren kommer rundt svingen, og minsten ikke klarer hoppe ut av lypa fort nok. Voksne menn som har brukt en halv rslnn p utstyr anser det som bde rett og rimelig at de kan kjefte opp en 4 ring som er ute p sin frste skitur, han kan belre mor om hvem som har rett til lypene og han kan til og med sl litt med stavene etter far fordi han ikke har vett nok til kaste ungene ut i skogen nr han kommer, for han skal jo tross alt g Birken. Her prater vi om virkelig skape skiglede. Kona har brtt blitt kjrring, og smilet som var der for noen minutter siden kan jeg se langt etter. Jentungen griner og har ikke lyst p hverken kakao eller sjokolade, og jeg str der som en fjott med mine smrefrie ski og ei vindjakke fra i fjor og skjnner ikke helt hva som traff meg. Eller, joda det var jo en skistav, men skjnner ikke helt hvorfor. Hva som gir denne fyren rett til eie skogen og skilypene? Hva slags indre glede gir det snne mennesker virkelig delegge skigleden for alle andre? N har jeg aldri ftt med meg noen i denne familien ut p skitur igjen, men jeg selv er derimot ofte p tur og sitter p vakt i lypa, for en eller annen gang kommer kondomdress-fantomet igjen med barnebarna p slep, og da skal jeg hoppe fram og si: "Hei, husker du meg?", og om han gjr det skal jeg dele ut den kvikk-lunsjen og kakaoen vi aldri fikk benyttet oss av til barnebarna hans :)

N skal jeg legge til at jeg ikke er den som feier alle under samme teppet, og det finnes kondomdresskledde mennesker som har bde takt, tone og et rlite snev av normal folkeskikk, men kondomdressmafian skal ha skylda for bde flass og gr hr. Tror jeg gir dem skylda for de enormt store vikene jeg har ftt i panna, og den begynnende mnen i bakhue ogs nr jeg frst er i gang.

 

 

KK

 

PS: Bilder er rlig og redelig tjuvlnt etter et google-sk.

 

Facebook-politiet.

I gamledager satt folk hjemme ved kjkkenbordet og spredde rykter med naboen over en kopp kaffe, og de fikk sladra litt p butikken en gang i uka eller to. Den lokale kjpmannen fungerte som et lokalt nyhetsbyr, og turene til butikken var like mye for det sosiale som for det ndvendige. Dette har Facebook satt en effektiv stopper for, og n kan en hver suppegjk ytre sine meninger p den skalte "Fjesboka".

Alle skal n settes i offentlig gapestokk s godt det lar seg gjre.

For mange redder det hverdagen om man kan klare ta et bilde av en eller annen stakkar som gjr et eller annet som kanskje ikke er helt etter boka, f delt det p Facebook og f vist verden hvor dumme folk er, og hvor feilfri jeg selv er. 

Et typisk eksempel er i trafikken. Jeg ser daglig bilder av trafikale situasjoner hvor noen i noens yne gjr noe dumt, og det er noe hele verden m f greie p. Dette har jo ogs noen av de store tabloidavisene kastet seg over, og da fr jo ogs disse i Facebook-politiet litt tid i rampelyset ogs, noe som sannsynligvis for dem er bedre en bde orgasme og julaften p samme tid. For en stund siden lagde lokalavisa her en sak om en politibil som hadde glemt bruke blinklys, og det hadde selvflgelig en fyr filma med et skalt "dashcam" og sporenstreks lagt ut p nett med en beskrivelse av hvor totalt elendige politiet var til kjre bil. En ting er jo at suppegjker som ikke vet bedre deler det p face, men nr avisene ogs klarer kaste seg over dette og kalle det en nyhetssak, da har vel ting muligens gtt litt langt. Noen dager fr dette hadde jeg observert en bil fra nevnte avis p rdt lys og med en sjfr i hndholdt mobiltelefon. Nr saken med politibilen kom opp, tenkte jeg at det er jo en veldig god oppflgningssak, men det var absolutt ikke avisa enig i, og de nekta trykke noe som helst som kunne sette dem i et drlig lys.

En annen ting som er populrt hos alle disse som aldri i sitt liv har gjort noe feil, er oppflging av arbeidsmiljloven. Ser de noen som gjr noe farlig, se f tatt et bilde av det og f det ut p nett. Det faktisk gi fyren noen gode rd om hvordan ting kan gjres tryggere er utelukket, i alle fall s sant det ikke foregr i det offentlige rom. Det aller beste er jo om en fyr detter ned fra en eller annen bygning etter at bildet ble tatt, da fr de jo med et "Hva var det jeg sa" ogs.

Jeg er relativt interessert i bde fotografering og i flyvende dingser, s her for en stund siden kjpte jeg med en skalt foto-drone. I den forbindelse meldte jeg meg ogs inn i ei gruppe p Facebook som omhandlet snne droner, og tenkte at der kunne jeg sikkert f bde tips og rd. Og gjett om jeg fikk. Et lite sprsml der, og jeg fikk passet pskrevet med store bokstaver, ikke bare en gang med mange. Her skulle det vise seg at de fleste medlemmene var supergode p alt av lover og regler (som selvflgelig skal flges s godt det lar seg gjre), og hadde i alle fall ikke gjort noe feil selv. Jeg hadde jo heller ikke gjort noe feil, men det kom ikke fram av bildet at jeg ikke hadde gjort det, s da var angrep visstnok det beste ty til, bare snn i tilfelle jeg hadde gjort det.

Etter noen dager i den nevnte gruppa skulle det vise seg at jeg ikke var den eneste som fikk gjennomg, det var p en mte alle ferskinger som prvde seg p  dele et bilde eller kom med et sprsml. Her skulle alle "tas" p et eller annet, uansett hvor lite feil de i utgangspunktet hadde gjort. N er det jo snn at brent gris skyr ilden, og et normalt oppegende menneske gjr sjeldent samme feil to ganger, s de fleste nye i denne gruppa turte jo aldri sprre noe mer, noe som egentlig er en ganske effektiv mte sette en stopper for dumme sprsml i gruppa p. Men tror du folka ga seg? Neida, n skulle det vise seg at de hye herrer i denne gruppa ikke i utgangspunktet var s inteirrresert i hverken droner eller fotografering, det var offentlig gapestokk som var hovedgeskjeften, s nr det ble for stille var det saumfaring av YouTube for finne filmer der det sannsynligvis hadde foregtt noe snusk, og det var p hy tid at disse kom under lupen til Facebook-politiet, eller drone-politiet som de selv liker kalle seg.

S mitt sprsml er, hva er det som driver disse bedreviterne til gjre som de gjr? Fr de en indre glede og bedre selvflelse av sette andre i et drlig lys? Fler det at det dekker over at de selv er brdhuer (uten uniform) og suppegjker?

Det er i alle fall en ubestridt sannhet at facebook var drepen for det sosiale rundt bygdesladderen, og lokalbutikkene er ikke lenger en sosial arena. Jeg kan ikke annet en si at jeg savner de tidene da jeg kunne bevege meg litt p kanten uten at alle i Kristiansand (eller Alta for den saks skyld) skulle ha en mening om hva jeg bedriver tiden med i de dype skogene p indre stland.

 

KK

Da brdhuet fikk uniform.

Noen ganger kommer jeg opp i situasjoner der jeg begynner lure p hvordan i all verden visse personer har klart oppn makt, og da prater jeg selvflgelig om mennesker i uniform. Jeg prater ikke om flykapteinen som har mange rs utdannelse, eller om soldaten i frstegangstjeneste. Jeg prater heller ikke om politiet som i det store og hele sikkert gjr en grei jobb. Det er heller ikke skalte sikkerhetsvakter som skal f hre det av meg i dag, selv om det her sikkert er mange gode historier som godt kan deles. Parkeringsvaktene kan egentlig ogs f sitt nr jeg frt er i gang, men det var n p en mte ikke de jeg hadde i tankene heller. I dag er det Statens vegvesen som skal under utleveres. Har du noen gang sttt i skranken hos Statens vegvesen med lua hnda og med skjelven stemme lagt fram ditt budskap, og alt du klarer tenke p i ettertid er: "Hvem i all verden ga det brdhuet der makt?"

Det aller verste er jo da selvflgelig kvinner som kommer i en eller annen uniform, og da skal hevne seg for alle rene de har vrt undertrykt. Kan du tenke deg noe verre en om du er en voksen mann og skal driste deg til ta ei oppkjring, og s kommer det ei sur gammal fille i overgangsalderen og skal se om du er flink nok? Det er en tapt sak fr den i det hele tatt har begynt. Men n skal jeg egentlig la sensorene hos Statens vegvesen f vre i fred ogs, for det er absolutt ikke de jeg har planer om legge meg ut med. Det er "gutta i hallen" som skal f det i dag. N er jeg ikke verre en at jeg veit at det er masse bra folk der ogs, og at de gjr en utrolig god jobb de aller fleste av dem. De str ute langs vegen i all slags vr og luker ut biler og annet utstyr langs vegen som sannsynligvis burde holde seg alle andre steder en nettopp der, i trafikken alts.

Jeg er av typen som hardnakka meiner at biler i Norge skal heises, ha store hjul og dra p alle fire. Den gjennomsnittlige kontrollr hos Statens vegvesen er generelt sett ganske uenig med meg der. P en annen side er jeg ogs nerd nr det gjelder lover og regler, og jeg har p en mte prvd holde meg innafor nr det gjelder bygging av bil. For noen r siden hadde jeg forvilla meg helt til Brummendal med en bil som for et utrent ye kunne se ut som en krysning av traktor og tanks. Jeg kjrte rundt en sving og ut p ei lang strekke, og helt i enden av strekka s jeg en godt uniformert bil fra tidligere nevnte statlige organ, og en fyr med gul vest som sitter p en fluktstol i skyggen og nyter en kopp kaffe. Helt til han retter blikket i min retning. Kaffekoppen fly i ei fin bue bakover, han kaster seg opp, lper bort i bilen og finner "slikkepotten" sin, og rekker akkurat rekke den ut foran meg. Jeg kjrer rolig opp ved siden av han, heretter kalt Stuttbakken,jeg ruller ned vinduet, og det frste jeg hrer er flgende: " Jaja gutten min, dette blir nok avskilting det", hvorp jeg svarer: Jaja Stuttbakken, vi fr n se p det da." Da starta krigen. Eller, krig var det egentlig ikke, for Stuttbakken var ganske sikker i sin sak, faktisk s sikker at jeg faktisk fikk lne regelboka hans nr jeg spurte om det, s mens han var bevpna med et tpelig glis og jeg med regelboka begynte vi runden rundt bilen, og det var ikke reint f ting han fant plukke p. Heldigvis var det omtrent akkurat like mange ting jeg kunne finne igjen i regelboka hans, og etter en ganske lang tid begynte fyren bli ganske frustrert, for han gikk snart tom for ting ta meg p. Vi endte til slutt opp med ekstralys (alle som noen gang har kjrt gammal Pajero veit at Japsene var sparsommelige med lys p slutten av 80-tallet), og fyren lyste opp i triumf, for jeg hadde jo alt for hy lysstyrke til sammen. Fr jeg begynte nekte spurte jeg fyren rett ut: "Om du skriver mangellapp p lysa mine, kan jeg reise da?", for n begynte jeg serist f utrolig drlig tid. Og joda, Stuttbakken meinte han kunne si seg fornyd med det, og mangellapp ble det. Dagen etter stakk jeg innom den lokale trafikkstasjonen og viste bilen jeg, med lampene p, og han som hjalp meg da lurte jo selvflgelig p hvor mange lamper jeg hadde plukka av. Og svaret? Ingen.. 

Jeg har ogs de siste ra klart rote meg bort i et par tilhengere som skulle registreres, og det har vist seg ikke vre det enkleste f til. Den ene saken er foresten bare trist. Det var en tilhenger til traktor som skulle ha ny-godkjenning, og forhandleren forsikra meg om at jeg bare skulle reise til den lokale trafikkstasjonen og vise den der, de hadde godkjent over 100stk fr hos sin lokale trafikkstasjon. Plankekjring tenkte jeg, helt til jeg mtte p Stuttbakken 2. Han sa rett ut at han hadde bestemt seg for at den hengeren ikke kunne godkjennes med de bremsene uansett hvor mye dokumentasjon jeg hadde p at de var bra nok, s da ble det snn. Frustrert tok jeg selvflgelig kontakt med forhandleren igjen, og planen ble da vise den ved en annen trafikkstasjon de pleide bruke. Men funka det? Neida, de kunne jo selvflgelig ikke se p den, da den saken l hos en annen saksbehandler. Da var neste steg sende klage p vedtaket, og hvem skulle behandle klagen? Det var jo selvflgelig Stuttbakken 2 det, og den ble blankt avvist. Hva som egentlig skjedde videre i saken veit jeg ikke, for etter dette fikk jeg en ny henger, som ble vist fr jeg fikk den. Denne hengeren tok jeg med p en aldri s liten resrunde p den lokale trafikkstasjonen og peke litt nese til Stuttbakken 2, for han kunne jo uansett ikke gjre noe med den, det var jo en annen saksbehandler som hadde den saken.

Det var jo ikke den hengeren jeg egentlig skulle skrive om da, det var den andre, en bthenger som ble kjpt i Tyskland, og kjrt hit p tyske toll-skilter. Her hadde jeg fr tilhengeren ble kjpt vrt hos etaten og spurt hva slags dokumentasjon jeg trengte for f denne p norske skilter, og hadde alt klart den dagen jeg stilte til kontroll. Trodde jeg. Den som mtte meg i dra var Suttbakken 3. Det frste som slr meg var at tilhengeren var han lite interessert i se p. Den skulle riktignok inn i hallen, men om han kasta s mye som et blikk p den tror jeg ikke. Papirbunken derimot, den kasta han seg over, og til sin store skuffelse skulle han oppdage at der var det meste i orden. Etter en stund (faktisk nesten to timer) kom han og spurte om den hadde vrt registrert i Tyskland, og jo, den hadde da det, en hel dag faktisk. Det neste han sier er flgende: "Da m jeg ha vognkort del 2". Jeg titta nok litt dumt p han noen sekunder fr jeg begynte forklare at det ble litt vanskelig, da systemet fungerer snn at man m levere inn del 2 av vognkortet i Tyskland for kunne f ut snne toll-skilter som da faktisk satt p tilhengeren. Men der tok jeg visst feil.. og her var Stuttbakken 3 ganske pstelig ogs, det var det dummeste han noen gang hadde hrt, og hvis ikke jeg kunne vise fram det nevnte dokumentet litt faderlig fort kunne jeg bare glemme f skilter p den tilhengeren. N er jeg av typen som er relativt rolig av meg, og det er det er f som noen gang har hrt meg heve stemmen, men denne fyren klarte jeg jo selvflgelig begynne diskutere med da, og alle som har prvd diskutere med et brdhue i uniform veit jo at det er som prate med en vegg. Dette skulle vise seg vre litt spenning i hverdagen for kollegaene hans ogs, for snart sto det tre fyrer til i uniform der og diskuterte, og det tok faktisk litt tid fr jeg oppdaga at de tre sist ankommende var enige med meg. Det eneste Stuttbakken 3 n svarte uansett hva det ble argumentert med var: "Det har ikke jeg sett noe skriv p". Da skulle det vise seg at det er jo langt fra alle som er brdhuer, for plutselig forsvant den ene inn p et kontor og laga et skriv han klaska i bordet foran Stuttbakken 3 og ga klar beskjed om at " her har du skriv, n gir du gutten skilta sine". Hele prosessen som burde tatt 20 minutter passerte 4 timer, men jeg fikk skilt og forlot stedet like blid, jeg hadde faktisk vunnet en diskusjon mot et brdhue i uniform.

Det jeg lurer p er jo hvem i all verden er det som tillater at snne mennesker fr makt? Og hva er det som gir dem en indre glede ved gjre ting s utrolig mye mer vanskelig en det egentlig er? N skjnner jeg jo at det er vanskelig for noen takle det at mannen i olabuksa hadde rett, og jeg i uniformen hadde feil, og gir jeg meg n taper jeg ansikt, men nr rett faktisk er rett, s burde det vre et krav fra vrigheta at uniformsmannen ogs innimellom m klare innrmme en feil, for det er jo selvflgelig vrigheta sin skyld, som faktisk har klart gi brdhuet makt.

 

KK

2017, ret da vi menn fikk enda strre tfler.

Jeg prater ikke om at vi menn har ftt strre bein alts, for det har vi sannsynligvis ikke. Tror jeg da? Er det kanskje noen som veit om evolusjonen har gitt oss strre bein? Samma det, det er uansett ikke det som er poenget.

Det hele starta jo med #metoo. Helt greit sette fokus p jenter som faktisk har blitt mishandla og trakassert alts, og overgrep skal selvflgelig straffes. Er forbrytelsen stor nok kan jeg sikkert vre enig i at vannpumpetang og en dom som evig evnukk er passende. Gjerne offentlig kastrering ogs for min del.

Det jeg prater om er det hverdagslige, for resultatet n er jo at det knapt finnes ei jente igjen i dette landet som ikke har blitt mishandla, ja knapt nok i hele verden, og det har jeg vanskelig for tru at faktisk er sant. Ta for eksempel i ganske normale parforhold. Jeg har hrt uttalelser som "jeg har hatt sex uten at jeg egentlig hadde lyst". Ja, hvem har ikke hatt det? Jeg mtte jo selvflgelig (lite smart som jeg er) sprre hva i all verden denne dama meinte med det? Og svaret? Joda, hun hadde jo hatt sex med mannen sin da, fordi hun trodde han hadde lyst. Jeg tviler ikke p at denne mannen hadde lyst alts, men hvorfor i all verden skulle hun absolutt ha sex med fyren da, hvis det hun egentlig ville var se p "Skal vi danse" og drikke portvin? Vel vitende om at isen begynte bli rimelig tynn, s mtte jeg selvflgelig sprre igjen. Og tru meg, jeg fikk svar. Han hadde jo vrt s snill den dagen, s da mtte han jo "f seg litt". Vidre kommer det jo ogs fram at om han var slem ble det ikke noe p han.

Smart valg det der bruke sex som belnningsmiddel for god oppfrsel.

Jeg kom for en tid tilbake i en situasjon der jeg mtte tilbringe noe tid sammen med ei jente som var noen r yngre en meg, men som absolutt var gammel nok til bde det ene og det andre. Egen leilighet og i sine egne yne godt voksen, og jeg var sannsynligvis i de samme ynene urgammel og passa best p et sanatorium eller noe snt. Ved vrt frste mte stilte hun da i hye hler, musekort miniskjrt og en topp som ikke helt hadde klart bestemme seg for om den faktisk skulle vre en topp eller om det var BH den egentlig var ment skulle vre.

 

Smart som jeg er s ppeker jeg jo selvflgelig at det er litt drlig gjort stille halvnaken, da jeg tross alt er mann og skal prve utfre en jobb her. N skulle det vise seg at jenta var ganske reflektert over eget klesvalg og hadde svaret klart. Det var jo ikke for min del hun hadde kledd seg snn, det var jo for sin egen del. Ja, srlig tenkte jeg. Eller, det var det jeg burde tenkt... for nr alt kom til alt, s sa jeg det visstnok hyt. N var det ikke i mine tanker at det var for min del hun hadde valgt dagens antrekk fra Victoria Secret alts, men jeg klarte pst at det var jo fordi hun ville at menn (eventuelt gutter) ville se p henne. Og joda, hun mtte jo innrmme at hun likte at gutter skulle titte og f lyst p henne, men ikke alle. Det var bare de kjekke gutta som fikk lov til se, de "stygge og ekle" fikk ikke lov til se, da var det trakassering og overgrep.

Hvordan i all verden skal jeg kunne vite det nr jeg mter ei lettkledd pen jente p gata om hun synes jeg er kjekk nok til titte? Hvor sender jeg sknaden? M jeg famle meg fram til jenta med ya igjen og sprre pent om jeg fr lov til pne dem, eller m jeg sende sknaden skriftlig?

Den siste tiden har det jo ogs vrt mye i offentlig media om seksuell trakassering i politikken. N skal det sies at jeg ikke har sansen for at eldre menn skjenker smjenter fulle for f dem i seng, og jeg tror ikke et sekund at ei jente p 17 i utgangspunktet har lyst p en mann p 40, men nr jeg ser noen av de tingene som kommer fram i media som blir sett p som seksuell trakassering bli jeg skremt. En nettavis (og jada, jeg veit at det i ettertid har kommet fram at det ikke var de reelle klagene, men det er uansett ikke poenget. Poenget er at noen ser p disse tingene som overgrep) skrev noe snt som: "Var p pub, og fornrmede satt p fanget til overgriperen. Overgriperen stryker fornrmede over ryggen og spr om de skal g opp p hotellrommet. Fornrmede sier nei, og overgriper gr opp aleine og legger seg."

I samme artikkel var det flere eksempler p det som i alle fall journalisten s p som overgrep, og de var alle i samme sjanger. "Han tok meg p ryggen mens han byde seg over meg nr jeg satt ved skrivebordet mitt".

Jeg blir redd hvis dette er det som setter standarden for hva som defineres som overgrep og ikke. En dag for ikke lenge siden satt jeg p kontoret mitt og leste et dokument, og en mannlig kollega av meg kom inn for skravle litt. Jeg ville vise han et avsnitt i det jeg satt og leste p, og han lente seg ned for lese. I ettertid kom jeg til tenke p at han la da faktisk hnda p skuldra mi nr han lente seg ned, og jeg ringte sporenstreks til lokalavisa for f dem til skrive en sak om det. Med min flaks traff jeg jo selvflgelig en kvinnelig journalist da, og det var visst ikke mulig at menn ble seksuelt trakassert, den retten var forbeholdt kvinner.

Den utviklingen vi har sett n i vinter tviler jeg sterkt p at vi egentlig nsker oss. Vi ender opp med en hel haug med menn som ikke lenger tr flrte med noen. Vi kommer ikke til trre fortelle noen at vi faktisk synes de er pene eller tiltrekkende, for hvis vi selv ikke er pene eller kjekke nok vil det bli ramaskrik og offentlig gapestokk. Skal vi ha sex med noen, m det foreligge kontrakt i forkant, og da med spesifisering p hva det skal inneholde. For min del vil jeg foretrekke at det i den samme kontrakten listes opp alt som skal tolkes som et nei ogs. Vi menn er jo relativt enkle i tankegangen, og for oss det er ikke alltid lett skjnne nr ja blir nei, og at kanskje betyr nei, og at det bye venstre lillefinger i alle fall er et stort og rungende nei.For vre helt sikre br nok ogs disse kontraktene bli lagret i et sentralt register, og br undertegnes i vitners nrvr.

Jeg har alltid vrt hemmelig forelska i Jenny Skavland, men det kommer hun jo da aldri til f vite, for jeg regner jo med at jeg ikke er kjekk nok til at den meldinga kan overbringes uten at det kan kategoriseres som et overgrep. Ikke kommer jeg til fortelle Marion Ravn at jeg syns hu er ei skikkelig bra dame heller.

S da havner vi der alle sammen, hjemme i stua med de digre rosa pusetflene p. Ingen kommer til s mye som se p ei jente lenger, da all form for flrting blir tolket som trakassering om ikke flrtinga kommer fra den rette personen.

Lykke til damer.

😉

 

 

 

 

KK