Kondomdress-mafiaen

Vi har alle sett dem, og vi har alle et forhold til dem. De kommer i mange fasonger, men de har et par ting til felles. De er sleske menn over 40, de har totalt glemt alt av normal folkeskikk og de skal vinne Birken. De kommer i to hoved-grupperinger, sommer og vinter. Jeg mistenker at mange stiller i kombinert, og stiller i både sommer og vinter-katogorien. Jeg prater selvfølgelig om kondomdress-mafiaen.

Vi har alle kjent på frustrasjonen over å ta igjen denne gjengen. Kona sitter hjemme og er sur, middagen er kald og gutta på sykkel har all rett i verden til å sykle akkurat der det passer dem. Det at det finnes både regler og normer teller ikke for den som er den lykkelige eier av en kondomdress, da stiller man i sin helt egen klasse som hever seg langt over de regler vi vanlig menige må følge.

For en del år siden var jeg så heldig at jeg fikk bruke ei uke i Kongens klær, jeg var på Heimevernsøvelse i Telemark. Da vi endelig hadde slått leir, fått fyr på bålet og de dårlige damevitsene begynte å florere i teltene gikk alarmen. Vi skulle forflytte oss. Utstyret ble pakka på MB240  (forsvarets feltvogner) og Scania lastevogn, og vi skulle trene på å kjøre i kolonne. Kolonna var lang (nesten 50 kjøretøy) og veien var både smal og bratt. Alle som har hatt mer en 40 minutter i forsvaret kjenner jo til den enorme akselerasjonen i forsvarets feltvogner der de går på en blanding av 2-taktsolje og parafin, og en forbikjøring av en treåring på sparkesykkel er på ingen måte unnagjort på sekunder, her prater vi minutter. Jeg er heldig og blir satt som sjåfør på en Scania P93, og kan riktig kose meg der jeg sitter og kjører som bil nummer tre i kolonna. Og du gjetter riktig, rundt en sving ser vi mannerumpa i tights duve opp og ned. Og det går sakte. Utrolig sakte. Og det er bratt. Hastigheten synker til 4-5 km/t. Men tror du thigts-mannen flytter seg? Neida, men vingler gjør han, så det er på ingen måte noen fare for at noen i hele verden hadde turt å prøve å kjøre forbi. Ikke en gang om russerne hadde begynt å slippe flybomber over oss hadde denne fyren flytta seg. Det skulle ta hele 24 minutter før han gikk av sykkelen og begynte å trille opp de bratteste bakkene, men tror du fyren tenkte tanken om at han kunne benytte kanten? Å nei du, med den fine kondomdressen, og en sykkel som sannsynligvis kosta mer en halve kolonna til sammen hadde han alle rettigheter til å utsette den ventende krigen. Det var omtrent nå kolonne-lederen gikk ut av bilen, jogga tre skritt for å geleide denne herren ut av veibanen. De diskuterte, de gestikulerte, og så ble han både han og sykkel båret ut i grøfta mens 28 feltvogner, 12 ambulanser og 6 lastebiler passerte og krigen kunne fortsette.

En annen gang skulle jeg til Skien lufthavn med gammal Jeep Cherokee diesel med bil-tralle hengende etter, og det går på en måte ikke veldig fort. Vi prater her om 0-100km/t på aldri, og 0-80 på en 40-50 sekunder. 4 minutter etter at jeg svingte av E18 tok jeg dem igjen. Hele mafiaen var visstnok ute på en og samme gang. På samme sted. Jeg hadde en avtale jeg i utgangspunktet hadde rimelig god tid til å rekke, så jeg ble ikke en gang frustrert når jeg tok dem igjen, frustrasjonen begynte ikke før 10 minutter senere. Denne gjengen hadde nok lært sin disiplin og struktur fra alle andre steder en forsvaret, for her var formasjonen hverken rekke eller linje, de brukte den velkjente klynge-formasjonen. Smal klynge ved møting av andre kjøretøy, brei klynge når vi ikke møtte noen. For de som har kjørt nevnte strekning, så veit dere at veien er smal, bratt og ikke det i kan kalle snor-rett. Etter 20 minutter begynte frustrasjonen virkelig å melde seg for fullt. Svetten begynte å piple, knokene var hvite rundt rattet og språkbruken (heldigvis var jeg aleine i bilen) nådde nye høyder. Kraftuttrykk som både brødhuer og suppegjøker satt løst. Nå skal det sies at bakerste mann i følget gjorde noen forsøk på å vinke meg forbi, og etter rundt 30 minutter tenkte jeg at fyren kunne få dødsønsket sitt oppfylt, og jeg freste forbi. Nå skal det sies at det ble mer fres en fart, og fyren som vinka hadde vett nok til å bremse, så jeg kom forbi den ene. Det eneste jeg oppnådde var ei ny thigtskledd rumpe å se på, samt at jeg nå var en del av følget, og her ble jeg. Det skulle ta hele 47 minutter før de, av en eller annen merkelig grunn, skulle en annen veg en det jeg skulle.

Det ser idyllisk ut, ikke sant? Familietur, sekken er fylt opp med Kvikk lunsj og kakao på termos. Veslejenta stabber stolt avgårde på nye ski, og til og med frua smiler et sjeldent smil. Helt til den selverklærte toppidrettsutøveren kommer rundt svingen, og minsten ikke klarer å hoppe ut av løypa fort nok. Voksne menn som har brukt en halv årslønn på utstyr anser det som både rett og rimelig at de kan kjefte opp en 4 åring som er ute på sin første skitur, han kan belære mor om hvem som har rett til løypene og han kan til og med slå litt med stavene etter far fordi han ikke har vett nok til å kaste ungene ut i skogen når han kommer, for han skal jo tross alt gå Birken. Her prater vi om å virkelig skape skiglede. Kona har brått blitt kjærring, og smilet som var der for noen minutter siden kan jeg se langt etter. Jentungen griner og har ikke lyst på hverken kakao eller sjokolade, og jeg står der som en fjott med mine smørefrie ski og ei vindjakke fra i fjor og skjønner ikke helt hva som traff meg. Eller, joda det var jo en skistav, men skjønner ikke helt hvorfor. Hva som gir denne fyren rett til å eie skogen og skiløypene? Hva slags indre glede gir det sånne mennesker å virkelig ødelegge skigleden for alle andre? Nå har jeg aldri fått med meg noen i denne familien ut på skitur igjen, men jeg selv er derimot ofte på tur og sitter på vakt i løypa, for en eller annen gang kommer kondomdress-fantomet igjen med barnebarna på slep, og da skal jeg hoppe fram og si: "Hei, husker du meg?", og om han gjør det skal jeg dele ut den kvikk-lunsjen og kakaoen vi aldri fikk benyttet oss av til barnebarna hans :)

Nå skal jeg legge til at jeg ikke er den som feier alle under samme teppet, og det finnes kondomdresskledde mennesker som har både takt, tone og et ørlite snev av normal folkeskikk, men kondomdressmafian skal ha skylda for både flass og grå hår. Tror jeg gir dem skylda for de enormt store vikene jeg har fått i panna, og den begynnende månen i bakhue også når jeg først er i gang.

 

 

KK

 

PS: Bilder er ærlig og redelig tjuvlånt etter et google-søk.

 

Facebook-politiet.

I gamledager satt folk hjemme ved kjøkkenbordet og spredde rykter med naboen over en kopp kaffe, og de fikk sladra litt på butikken en gang i uka eller to. Den lokale kjøpmannen fungerte som et lokalt nyhetsbyrå, og turene til butikken var like mye for det sosiale som for det nødvendige. Dette har Facebook satt en effektiv stopper for, og nå kan en hver suppegjøk ytre sine meninger på den såkalte "Fjesboka".

Alle skal nå settes i offentlig gapestokk så godt det lar seg gjøre.

For mange redder det hverdagen om man kan klare å ta et bilde av en eller annen stakkar som gjør et eller annet som kanskje ikke er helt etter boka, få delt det på Facebook og få vist verden hvor dumme folk er, og hvor feilfri jeg selv er. 

Et typisk eksempel er i trafikken. Jeg ser daglig bilder av trafikale situasjoner hvor noen i noens øyne gjør noe dumt, og det er noe hele verden må få greie på. Dette har jo også noen av de store tabloidavisene kastet seg over, og da får jo også disse i Facebook-politiet litt tid i rampelyset også, noe som sannsynligvis for dem er bedre en både orgasme og julaften på samme tid. For en stund siden lagde lokalavisa her en sak om en politibil som hadde glemt å bruke blinklys, og det hadde selvfølgelig en fyr filma med et såkalt "dashcam" og sporenstreks lagt ut på nett med en beskrivelse av hvor totalt elendige politiet var til å kjøre bil. En ting er jo at suppegjøker som ikke vet bedre deler det på face, men når avisene også klarer å kaste seg over dette og kalle det en nyhetssak, da har vel ting muligens gått litt langt. Noen dager før dette hadde jeg observert en bil fra nevnte avis på rødt lys og med en sjåfør i håndholdt mobiltelefon. Når saken med politibilen kom opp, tenkte jeg at det er jo en veldig god oppfølgningssak, men det var absolutt ikke avisa enig i, og de nekta å trykke noe som helst som kunne sette dem i et dårlig lys.

En annen ting som er populært hos alle disse som aldri i sitt liv har gjort noe feil, er oppfølging av arbeidsmiljøloven. Ser de noen som gjør noe farlig, se å få tatt et bilde av det og få det ut på nett. Det å faktisk gi fyren noen gode råd om hvordan ting kan gjøres tryggere er utelukket, i alle fall så sant det ikke foregår i det offentlige rom. Det aller beste er jo om en fyr detter ned fra en eller annen bygning etter at bildet ble tatt, da får de jo med et "Hva var det jeg sa" også.

Jeg er relativt interessert i både fotografering og i flyvende dingser, så her for en stund siden kjøpte jeg med en såkalt foto-drone. I den forbindelse meldte jeg meg også inn i ei gruppe på Facebook som omhandlet sånne droner, og tenkte at der kunne jeg sikkert få både tips og råd. Og gjett om jeg fikk. Et lite spørsmål der, og jeg fikk passet påskrevet med store bokstaver, ikke bare en gang med mange. Her skulle det vise seg at de fleste medlemmene var supergode på alt av lover og regler (som selvfølgelig skal følges så godt det lar seg gjøre), og hadde i alle fall ikke gjort noe feil selv. Jeg hadde jo heller ikke gjort noe feil, men det kom ikke fram av bildet at jeg ikke hadde gjort det, så da var angrep visstnok det beste å ty til, bare sånn i tilfelle jeg hadde gjort det.

Etter noen dager i den nevnte gruppa skulle det vise seg at jeg ikke var den eneste som fikk gjennomgå, det var på en måte alle ferskinger som prøvde seg på  dele et bilde eller kom med et spørsmål. Her skulle alle "tas" på et eller annet, uansett hvor lite feil de i utgangspunktet hadde gjort. Nå er det jo sånn at brent gris skyr ilden, og et normalt oppegående menneske gjør sjeldent samme feil to ganger, så de fleste nye i denne gruppa turte jo aldri å spørre noe mer, noe som egentlig er en ganske effektiv måte å sette en stopper for dumme spørsmål i gruppa på. Men tror du folka ga seg? Neida, nå skulle det vise seg at de høye herrer i denne gruppa ikke i utgangspunktet var så inteirrresert i hverken droner eller fotografering, det var offentlig gapestokk som var hovedgeskjeften, så når det ble for stille var det saumfaring av YouTube for å finne filmer der det sannsynligvis hadde foregått noe snusk, og det var på høy tid at disse kom under lupen til Facebook-politiet, eller drone-politiet som de selv liker å kalle seg.

Så mitt spørsmål er, hva er det som driver disse bedreviterne til å gjøre som de gjør? Får de en indre glede og bedre selvfølelse av å sette andre i et dårlig lys? Føler det at det dekker over at de selv er brødhuer (uten uniform) og suppegjøker?

Det er i alle fall en ubestridt sannhet at facebook var drepen for det sosiale rundt bygdesladderen, og lokalbutikkene er ikke lenger en sosial arena. Jeg kan ikke annet en å si at jeg savner de tidene da jeg kunne bevege meg litt på kanten uten at alle i Kristiansand (eller Alta for den saks skyld) skulle ha en mening om hva jeg bedriver tiden med i de dype skogene på indre østland.

 

KK

Da brødhuet fikk uniform.

Noen ganger kommer jeg opp i situasjoner der jeg begynner å lure på hvordan i all verden visse personer har klart å oppnå makt, og da prater jeg selvfølgelig om mennesker i uniform. Jeg prater ikke om flykapteinen som har mange års utdannelse, eller om soldaten i førstegangstjeneste. Jeg prater heller ikke om politiet som i det store og hele sikkert gjør en grei jobb. Det er heller ikke såkalte sikkerhetsvakter som skal få høre det av meg i dag, selv om det her sikkert er mange gode historier som godt kan deles. Parkeringsvaktene kan egentlig også få sitt når jeg ført er i gang, men det var nå på en måte ikke de jeg hadde i tankene heller. I dag er det Statens vegvesen som skal under utleveres. Har du noen gang stått i skranken hos Statens vegvesen med lua å hånda og med skjelven stemme lagt fram ditt budskap, og alt du klarer å tenke på i ettertid er: "Hvem i all verden ga det brødhuet der makt?"

Det aller verste er jo da selvfølgelig kvinner som kommer i en eller annen uniform, og da skal hevne seg for alle årene de har vært undertrykt. Kan du tenke deg noe verre en om du er en voksen mann og skal driste deg til å ta ei oppkjøring, og så kommer det ei sur gammal fille i overgangsalderen og skal se om du er flink nok? Det er en tapt sak før den i det hele tatt har begynt. Men nå skal jeg egentlig la sensorene hos Statens vegvesen få være i fred også, for det er absolutt ikke de jeg har planer om å legge meg ut med. Det er "gutta i hallen" som skal få det i dag. Nå er jeg ikke verre en at jeg veit at det er masse bra folk der også, og at de gjør en utrolig god jobb de aller fleste av dem. De står ute langs vegen i all slags vær og luker ut biler og annet utstyr langs vegen som sannsynligvis burde holde seg alle andre steder en nettopp der, i trafikken altså.

Jeg er av typen som hardnakka meiner at biler i Norge skal heises, ha store hjul og dra på alle fire. Den gjennomsnittlige kontrollør hos Statens vegvesen er generelt sett ganske uenig med meg der. På en annen side er jeg også nerd når det gjelder lover og regler, og jeg har på en måte prøvd å holde meg innafor når det gjelder bygging av bil. For noen år siden hadde jeg forvilla meg helt til Brummendal med en bil som for et utrent øye kunne se ut som en krysning av traktor og tanks. Jeg kjørte rundt en sving og ut på ei lang strekke, og helt i enden av strekka så jeg en godt uniformert bil fra tidligere nevnte statlige organ, og en fyr med gul vest som sitter på en fluktstol i skyggen og nyter en kopp kaffe. Helt til han retter blikket i min retning. Kaffekoppen fløy i ei fin bue bakover, han kaster seg opp, løper bort i bilen og finner "slikkepotten" sin, og rekker akkurat å rekke den ut foran meg. Jeg kjører rolig opp ved siden av han, heretter kalt Stuttbakken,jeg ruller ned vinduet, og det første jeg hører er følgende: " Jaja gutten min, dette blir nok avskilting det", hvorpå jeg svarer: Jaja Stuttbakken, vi får nå se på det da." Da starta krigen. Eller, krig var det egentlig ikke, for Stuttbakken var ganske sikker i sin sak, faktisk så sikker at jeg faktisk fikk låne regelboka hans når jeg spurte om det, så mens han var bevæpna med et tåpelig glis og jeg med regelboka begynte vi runden rundt bilen, og det var ikke reint få ting han fant å plukke på. Heldigvis var det omtrent akkurat like mange ting jeg kunne finne igjen i regelboka hans, og etter en ganske lang tid begynte fyren å bli ganske frustrert, for han gikk snart tom for ting å ta meg på. Vi endte til slutt opp med ekstralys (alle som noen gang har kjørt gammal Pajero veit at Japsene var sparsommelige med lys på slutten av 80-tallet), og fyren lyste opp i triumf, for jeg hadde jo alt for høy lysstyrke til sammen. Før jeg begynte å nekte spurte jeg fyren rett ut: "Om du skriver mangellapp på lysa mine, kan jeg reise da?", for nå begynte jeg seriøst å få utrolig dårlig tid. Og joda, Stuttbakken meinte han kunne si seg fornøyd med det, og mangellapp ble det. Dagen etter stakk jeg innom den lokale trafikkstasjonen og viste bilen jeg, med lampene på, og han som hjalp meg da lurte jo selvfølgelig på hvor mange lamper jeg hadde plukka av. Og svaret? Ingen.. 

Jeg har også de siste åra klart å rote meg bort i et par tilhengere som skulle registreres, og det har vist seg å ikke være det enkleste å få til. Den ene saken er foresten bare trist. Det var en tilhenger til traktor som skulle ha ny-godkjenning, og forhandleren forsikra meg om at jeg bare skulle reise til den lokale trafikkstasjonen og vise den der, de hadde godkjent over 100stk før hos sin lokale trafikkstasjon. Plankekjøring tenkte jeg, helt til jeg møtte på Stuttbakken 2. Han sa rett ut at han hadde bestemt seg for at den hengeren ikke kunne godkjennes med de bremsene uansett hvor mye dokumentasjon jeg hadde på at de var bra nok, så da ble det sånn. Frustrert tok jeg selvfølgelig kontakt med forhandleren igjen, og planen ble da å vise den ved en annen trafikkstasjon de pleide å bruke. Men funka det? Neida, de kunne jo selvfølgelig ikke se på den, da den saken lå hos en annen saksbehandler. Da var neste steg å sende klage på vedtaket, og hvem skulle behandle klagen? Det var jo selvfølgelig Stuttbakken 2 det, og den ble blankt avvist. Hva som egentlig skjedde videre i saken veit jeg ikke, for etter dette fikk jeg en ny henger, som ble vist før jeg fikk den. Denne hengeren tok jeg med på en aldri så liten æresrunde på den lokale trafikkstasjonen og peke litt nese til Stuttbakken 2, for han kunne jo uansett ikke gjøre noe med den, det var jo en annen saksbehandler som hadde den saken.

Det var jo ikke den hengeren jeg egentlig skulle skrive om da, det var den andre, en båthenger som ble kjøpt i Tyskland, og kjørt hit på tyske toll-skilter. Her hadde jeg før tilhengeren ble kjøpt vært hos etaten og spurt hva slags dokumentasjon jeg trengte for å få denne på norske skilter, og hadde alt klart den dagen jeg stilte til kontroll. Trodde jeg. Den som møtte meg i døra var Suttbakken 3. Det første som slår meg var at tilhengeren var han lite interessert i å se på. Den skulle riktignok inn i hallen, men om han kasta så mye som et blikk på den tror jeg ikke. Papirbunken derimot, den kasta han seg over, og til sin store skuffelse skulle han oppdage at der var det meste i orden. Etter en stund (faktisk nesten to timer) kom han og spurte om den hadde vært registrert i Tyskland, og jo, den hadde da det, en hel dag faktisk. Det neste han sier er følgende: "Da må jeg ha vognkort del 2". Jeg titta nok litt dumt på han noen sekunder før jeg begynte å forklare at det ble litt vanskelig, da systemet fungerer sånn at man må levere inn del 2 av vognkortet i Tyskland for å kunne få ut sånne toll-skilter som da faktisk satt på tilhengeren. Men der tok jeg visst feil.. og her var Stuttbakken 3 ganske påståelig også, det var det dummeste han noen gang hadde hørt, og hvis ikke jeg kunne vise fram det nevnte dokumentet litt faderlig fort kunne jeg bare glemme å få skilter på den tilhengeren. Nå er jeg av typen som er relativt rolig av meg, og det er det er få som noen gang har hørt meg heve stemmen, men denne fyren klarte jeg jo selvfølgelig å begynne å diskutere med da, og alle som har prøvd å diskutere med et brødhue i uniform veit jo at det er som å prate med en vegg. Dette skulle vise seg å være litt spenning i hverdagen for kollegaene hans også, for snart sto det tre fyrer til i uniform der og diskuterte, og det tok faktisk litt tid før jeg oppdaga at de tre sist ankommende var enige med meg. Det eneste Stuttbakken 3 nå svarte uansett hva det ble argumentert med var: "Det har ikke jeg sett noe skriv på". Da skulle det vise seg at det er jo langt fra alle som er brødhuer, for plutselig forsvant den ene inn på et kontor og laga et skriv han klaska i bordet foran Stuttbakken 3 og ga klar beskjed om at " her har du skriv, nå gir du gutten skilta sine". Hele prosessen som burde tatt 20 minutter passerte 4 timer, men jeg fikk skilt og forlot stedet like blid, jeg hadde faktisk vunnet en diskusjon mot et brødhue i uniform.

Det jeg lurer på er jo hvem i all verden er det som tillater at sånne mennesker får makt? Og hva er det som gir dem en indre glede ved å gjøre ting så utrolig mye mer vanskelig en det egentlig er? Nå skjønner jeg jo at det er vanskelig for noen å takle det at mannen i olabuksa hadde rett, og jeg i uniformen hadde feil, og gir jeg meg nå taper jeg ansikt, men når rett faktisk er rett, så burde det være et krav fra øvrigheta at uniformsmannen også innimellom må klare å innrømme en feil, for det er jo selvfølgelig øvrigheta sin skyld, som faktisk har klart å gi brødhuet makt.

 

KK

2017, året da vi menn fikk enda større tøfler.

Jeg prater ikke om at vi menn har fått større bein altså, for det har vi sannsynligvis ikke. Tror jeg da? Er det kanskje noen som veit om evolusjonen har gitt oss større bein? Samma det, det er uansett ikke det som er poenget.

Det hele starta jo med #metoo. Helt greit å sette fokus på jenter som faktisk har blitt mishandla og trakassert altså, og overgrep skal selvfølgelig straffes. Er forbrytelsen stor nok kan jeg sikkert være enig i at vannpumpetang og en dom som evig evnukk er passende. Gjerne offentlig kastrering også for min del.

Det jeg prater om er det hverdagslige, for resultatet nå er jo at det knapt finnes ei jente igjen i dette landet som ikke har blitt mishandla, ja knapt nok i hele verden, og det har jeg vanskelig for å tru at faktisk er sant. Ta for eksempel i ganske normale parforhold. Jeg har hørt uttalelser som "jeg har hatt sex uten at jeg egentlig hadde lyst". Ja, hvem har ikke hatt det? Jeg måtte jo selvfølgelig (lite smart som jeg er) spørre hva i all verden denne dama meinte med det? Og svaret? Joda, hun hadde jo hatt sex med mannen sin da, fordi hun trodde han hadde lyst. Jeg tviler ikke på at denne mannen hadde lyst altså, men hvorfor i all verden skulle hun absolutt ha sex med fyren da, hvis det hun egentlig ville var å se på "Skal vi danse" og drikke portvin? Vel vitende om at isen begynte å bli rimelig tynn, så måtte jeg selvfølgelig spørre igjen. Og tru meg, jeg fikk svar. Han hadde jo vært så snill den dagen, så da måtte han jo "få seg litt". Vidre kommer det jo også fram at om han var slem ble det ikke noe på han.

Smart valg det der å bruke sex som belønningsmiddel for god oppførsel.

Jeg kom for en tid tilbake i en situasjon der jeg måtte tilbringe noe tid sammen med ei jente som var noen år yngre en meg, men som absolutt var gammel nok til både det ene og det andre. Egen leilighet og i sine egne øyne godt voksen, og jeg var sannsynligvis i de samme øynene urgammel og passa best på et sanatorium eller noe sånt. Ved vårt første møte stilte hun da i høye hæler, musekort miniskjørt og en topp som ikke helt hadde klart å bestemme seg for om den faktisk skulle være en topp eller om det var BH den egentlig var ment å skulle være.

 

Smart som jeg er så påpeker jeg jo selvfølgelig at det er litt dårlig gjort å stille halvnaken, da jeg tross alt er mann og skal prøve å utføre en jobb her. Nå skulle det vise seg at jenta var ganske reflektert over eget klesvalg og hadde svaret klart. Det var jo ikke for min del hun hadde kledd seg sånn, det var jo for sin egen del. Ja, særlig tenkte jeg. Eller, det var det jeg burde tenkt... for når alt kom til alt, så sa jeg det visstnok høyt. Nå var det ikke i mine tanker at det var for min del hun hadde valgt dagens antrekk fra Victoria Secret altså, men jeg klarte å påstå at det var jo fordi hun ville at menn (eventuelt gutter) ville se på henne. Og joda, hun måtte jo innrømme at hun likte at gutter skulle titte og få lyst på henne, men ikke alle. Det var bare de kjekke gutta som fikk lov til å se, de "stygge og ekle" fikk ikke lov til å se, da var det trakassering og overgrep.

Hvordan i all verden skal jeg kunne vite det når jeg møter ei lettkledd pen jente på gata om hun synes jeg er kjekk nok til å titte? Hvor sender jeg søknaden? Må jeg famle meg fram til jenta med øya igjen og spørre pent om jeg får lov til å åpne dem, eller må jeg sende søknaden skriftlig?

Den siste tiden har det jo også vært mye i offentlig media om seksuell trakassering i politikken. Nå skal det sies at jeg ikke har sansen for at eldre menn skjenker småjenter fulle for å få dem i seng, og jeg tror ikke et sekund at ei jente på 17 i utgangspunktet har lyst på en mann på 40, men når jeg ser noen av de tingene som kommer fram i media som blir sett på som seksuell trakassering bli jeg skremt. En nettavis (og jada, jeg veit at det i ettertid har kommet fram at det ikke var de reelle klagene, men det er uansett ikke poenget. Poenget er at noen ser på disse tingene som overgrep) skrev noe sånt som: "Var på pub, og fornærmede satt på fanget til overgriperen. Overgriperen stryker fornærmede over ryggen og spør om de skal gå opp på hotellrommet. Fornærmede sier nei, og overgriper går opp aleine og legger seg."

I samme artikkel var det flere eksempler på det som i alle fall journalisten så på som overgrep, og de var alle i samme sjanger. "Han tok meg på ryggen mens han bøyde seg over meg når jeg satt ved skrivebordet mitt".

Jeg blir redd hvis dette er det som setter standarden for hva som defineres som overgrep og ikke. En dag for ikke lenge siden satt jeg på kontoret mitt og leste et dokument, og en mannlig kollega av meg kom inn for å skravle litt. Jeg ville vise han et avsnitt i det jeg satt og leste på, og han lente seg ned for å lese. I ettertid kom jeg til å tenke på at han la da faktisk hånda på skuldra mi når han lente seg ned, og jeg ringte sporenstreks til lokalavisa for å få dem til å skrive en sak om det. Med min flaks traff jeg jo selvfølgelig en kvinnelig journalist da, og det var visst ikke mulig at menn ble seksuelt trakassert, den retten var forbeholdt kvinner.

Den utviklingen vi har sett nå i vinter tviler jeg sterkt på at vi egentlig ønsker oss. Vi ender opp med en hel haug med menn som ikke lenger tør å flørte med noen. Vi kommer ikke til å tørre å fortelle noen at vi faktisk synes de er pene eller tiltrekkende, for hvis vi selv ikke er pene eller kjekke nok vil det bli ramaskrik og offentlig gapestokk. Skal vi ha sex med noen, må det foreligge kontrakt i forkant, og da med spesifisering på hva det skal inneholde. For min del vil jeg foretrekke at det i den samme kontrakten listes opp alt som skal tolkes som et nei også. Vi menn er jo relativt enkle i tankegangen, og for oss det er ikke alltid lett å skjønne når ja blir nei, og at kanskje betyr nei, og at det å bøye venstre lillefinger i alle fall er et stort og rungende nei.For å være helt sikre bør nok også disse kontraktene bli lagret i et sentralt register, og bør undertegnes i vitners nærvær.

Jeg har alltid vært hemmelig forelska i Jenny Skavland, men det kommer hun jo da aldri til å få vite, for jeg regner jo med at jeg ikke er kjekk nok til at den meldinga kan overbringes uten at det kan kategoriseres som et overgrep. Ikke kommer jeg til å fortelle Marion Ravn at jeg syns hu er ei skikkelig bra dame heller.

Så da havner vi der alle sammen, hjemme i stua med de digre rosa pusetøflene på. Ingen kommer til å så mye som å se på ei jente lenger, da all form for flørting blir tolket som trakassering om ikke flørtinga kommer fra den rette personen.

Lykke til damer.

😉

 

 

 

 

KK